Made in North-Norway

Regjeringen har satt seg som mål å øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent innen 2030. Mange nye eksportbedrifter vil se dagens lys i Nord-Norge.

Regjeringen har satt seg som mål å øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent innen 2030. Mange nye eksportbedrifter vil se dagens lys i Nord-Norge.

Norge er en liten, åpen økonomi og inntektene fra handel med utlandet er en forutsetning for å sikre velferden vår, og å sikre utvikling og vekst i mange bedrifter.  Parallelt fører krav om reduksjon av klimagasser til mindre bruk av fossilt brensel og mer bruk av fornybar kraft. I tillegg utvikles stadig flere nye, grønne løsninger og forretningsområder. Som petroleumsnasjon må Norge finne flere ben å stå på.

-Verden etterspør i stadig større grad produkter med lavt klimaavtrykk, sier leder for eksportsenteret i Innovasjon Norge, Hanne Skogen.  
-En kombinasjon av naturgitte fortrinn og at vi over tid har opparbeidet oss høy industriell, teknologisk og digital kompetanse gjør oss godt skodd for konkurranse i det globale markedet.

Årlig eksport for ti-talls milliarder
Mange bedrifter i Nord-Norge er allerede tuftet på eksport.

I fjor eksporterte nordnorske bedrifter for nesten 60 milliarder kroner. Sjømat utgjør en stor del av eksporten, samtidig som olje og gass har utviklet seg til å bli en viktig næring i deler av landsdelen. I tillegg eksporterer metall- og prosessindustrien produkter som aluminium, ferrosilisium og kvarts – alle viktige innsatsfaktorer i mange av produktene vi bruker i hverdagen, som for eksempel mobiltelefoner, datamaskiner og brus- og ølbokser.

Skaper store verdier for samfunnet
Eksportnæringene skaper ikke bare store verdier for seg selv, de fungerer også som motorer for utvikling av andre bedrifter i regionen. Det gjør de ved å kjøpe varer og tjenester fra en rekke ulike leverandører. Det dreier seg om alt fra transport-, elektro-, kantine- og- rådgivningstjenester til kompressorer, kabler og slanger og til noe «hvermannsen» etterspør; interiør og dagligvarer.

Utover dette bidrar eksportbedriftene til å styrke inntektsgrunnlaget til vertskommunene, og bringer globale standarder og trender hjem til Nord-Norge.

– Bedrifter som opererer internasjonalt blir samtidig eksponert for stor konkurranse i utlandet, og lærer, inspireres og må hele tiden tilpasse og forbedre sitt tilbud for å kunne være konkurransedyktige, forklarer Skogen. Dette gjør at bedrifter som arbeider i en internasjonal kontekst generelt står sterkere, også på det norske markedet, enn bedrifter som kun opererer nasjonalt.

Mye å passe på – men hjelp å få
Når nye bedrifter skal se ut over Norges grenser byr det på mange muligheter, men risikoen for at ting går galt er også større når varer og tjenester krysser grenser. Kjennskap til kjøreregler og hvilke verktøy som gjelder, kan være nyttig å ha.

– Vi opplever at det er mange både strategiske og praktiske spørsmål som må løses før bedriftene kan ta steget ut i den store verden, forteller Skogen. Noen lurer på hvordan de skal komme i gang, hvilket marked de skal starte i, om de har det som trengs for å klare det og hvor stor risikoen er. Andre spørsmål er av mer praktisk art, som for eksempel hvilke moms- og tollregler som gjelder i det aktuelle eksportlandet, om de bør søke patent og hva de bør være obs på når de inngår internasjonale kontrakter.
– Alt dette kan vi hjelpe til med.  Vi har et stort apparat med rådgivere rundt om i hele landet og mange steder i utlandet som står klart til å hjelpe bedriftene. Det oppfordrer vi bedriftene til å benytte seg av.  

Under Arctic Innovation Week arrangerer Innovasjon Norge et eget eksportkurs i Tromsø;

Hanne Skogen, leder eksportteamet Innovasjon Norge